E kreativ og elske å værr impulsiv


mandag 25. juli 2011

♥ Norges gater er fylt av kjærlighet ♥


I kveld er mange gater i Norge fylt av kjærlighet.



Det e så godt å sjå at så mange nekter å la gjerningsmannen oppnå det han ville.
La oss glømma navnet hans og ikkje la han få mærr oppmerksomhet for saken sin.
Me nekte å leva i frykt...

Eg kjenne meg stolt av landet mitt og kossen
våre ledere, kongefamilie og resten av folket har takla denne tragedien, med verdighet.






Gatene i Haugesund var også fulle i kveld.
Fakkeltoget endte med ein markering på Rådhusplassen:



Det gjorde veldig sterkt inntrykk då denna unge gutten sang den nydeligaste, følsomme sangen:
 
 
Tårene trilla videre då 3 overlevende fra Utøya snakka fra scenen
og ga uttrykk for kor uendelig møkje det betydde for de, all støtte som blir vist.
De snakka så lavt at det knapt var hørbart. Veldig sterk opplevelse...
Markeringen blei avslutta med at musikere spilte og folket sang
"til ungdommen"...lavt, rolig og trist.
 
Eg syns fremdeles det e vanskelig å finna ord, føle meg tom og sliten av alle sterke inntrykk
...men bildene tale sitt eget språk.
 

Bilder lånt fra facebooksida fakkeltog i Haugesund.
 
 
 

6 kommentarer:

Lykkeliten sa...

Har akkurat kommet hjem etter å gått i blomster/fakkeltog her i Tønsberg.
Fellesskapet er godt oppe i det hele, la oss ta vare på det.

Klem

Spirello sa...

Jeg er også stolt. Og sterkt beveget, etter å ha deltatt i oslo.

Vi, som til vanlig knapt hilser på hverandre på gaten, sto tett i tett, i et sterkt fellesskap. Helt utrolig.

Klem

popetotrora sa...

Helt otroliga bilder! Jag såg liknande bilder igår när jag läste tidnignen här hemma. Jag blir alldeles rörd av att se dom. Det är så fantastiskt men samtidigt så sorgligt... Men ändå vackert.

rockefår sa...

Det er vanskelig å finne ord for hvordan en opplever den grusomme fredagen som "utenforstående", dvs heldigvis ikke direkte berørt. Det er ufattelig og tragisk, og jeg tenker på alle de som må forholde seg til dette med egne opplevelser, uvisshet og tap. Jeg har ikke klart å bruke bloggen til dette - det er rett og slett en mismatch mellom min blogging og det som har skjedd.


Enig med deg, oppi det hele har det vært godt å se hvordan samfunnet og våre ledere fungerer i en krise. Jeg er stolt og glad for å være norsk og en del av et samfunn som er åpent, inkluderende og uredd. La oss håpe det blir slik at tragedien på sikt kan styrke samfunnet. Det forutsetter at disse som nå har det vondt og vanskelig får god oppfølging av hjelpeapparatet og at det fungerer godt også lenge framover - det er jo traumer man heldigvis ikke kan forestille seg som må bearbeides.

Mine tanker går til alle ofrene, de skadede, de savnede og deres pårørende! Og også til alle de menneskene som har vært involvert i redningsarbeid, spesielt legfolk, men også de mer erfarne og profesjonelle. Dette er verre enn noen kan forestille seg eller trene på.

Takk, Namaste, for at jeg kunne kommentere hos deg og sette litt ord på tankene her!

Nå går jeg til hverdagslige og trivielle gjøremål etter helga i vantro, sjokk og sorg for de berørte. Livet går videre og det er godt man har vanlige ting å forholde seg til også!

Jeg vil sende en klem til alle som trenger og ønsker det!

Elisabeth

Pafrika Og Belkini sa...

Fine ord, Namaste. Det er sagt og skrevet så mye at det nesten ikke er mer igjen. Likevel må jeg gjøre litt av begge deler kjenner jeg. Det er så uvirkelig, og synker bare inn i små glimt, nesten.

Håper du har det bra, og sender en stor klem!

Kristin Kreativius sa...

fint at du skriver om det, selv om det er vanskelig å finne ord... Ei flott minnemarkering over hele landet, rørende! Da Norge stod stille i ett minutt på mandag, følte jeg meg nesten 'skitten'. Jeg følte at jeg ikke viste den respekt alle berørte burde få... Det var fordi jeg satt på en mc donalds og ammet en illsint, sulten liten gutt... På vei fra hjem ferietur... Men idet klokken nærmet seg 12:00, stanset betjeningen opp, skrudde på tv'n hvor de sendte fra Oslo, kundene ble stille, til og med barna. Ute stanset bilene på veien. Folk som stod i kø for å bestille seg big mac gråt. en tenåringsgutt strøk kjæresten sin over kinnet. ...Kommer aldri til å glemme den sorgfulle, men likevel kjærlighetsfulle stemningen på mc donalds.