...eller kanskje ikkje?
Det e flærre som lurer på kossen Sverigeturen vår var,
og eg kan fortelle at den slettes ikkje blei som me hadde sett for oss.
Ikkje det at me hadde så mange planer, men dog...
Det blei ein heilt perfekt begynnelse på turen vår da,
for me besøkte skjønnaste
Hobbyvimsa og den harlige familien hennas :o)
Me har hatt kontakt her inne ca siden me begynte å blogge,
og då måtte eg jo benytte sjansen når eg sku kjøre i den retningen :o)
Me fant tonen med ein gong og kosa oss så veldig at me glømte å ta bilder.
Ikkje nåke særlig pinlig stillhet der nei... ;o)
Det føltes som me hadde kjent kvarandre i åresvis,
og timane forsvant med skravling og latter.
Harlige mannen og dei skjønnaste ungane og da må eg sei :o)
Me hadde rett og slett ikkje særlig lyst te å reise videre dagen ittepå.
Men videre reiste me og det var fra da av det meste gjekk litt sånn feil...
Fysste kvelden i Sverige blei det ganske seint før me kom te campingen,
og det såg ut te at me måtte slå opp teltet i mørke og regn.
Men neida; eg hadde klart å glømme teltstengene hima,
så det blei ei dyr overnatting i hytte istedet...
Dagen ittepå kjøpte me et lite telt og kjørte lenger sør i landet i håp om bedre vær.
Meeeen, det blei aldri bedre vær gitt.
Det blei faktisk ei natt til i ei hytte pga lyn, torden og kraftig regnvær.
Ooooh lykkefølelse å sitte inne i ei lita hytte då da, det kan eg love dåkke! :o)
Beste kaffikos EVER:
Eeeeeh, nevnte eg at eg satte meg på brillene mine ein av de fysste dagene?
Det vise ikkje så godt på bildet, men eg kan sei at det var ei utfordring å bruke de ittepå...
Det meste gjekk liksom litt feil for oss denna turen.
Silver likte feks definitivt ikkje å kjøre bil, så det blei veldig masete.
Han stakk faktisk av ein kveld og... so not nice!
Eg hadde glømt å lukke glidelåsen på teltet då eg gjekk på do midt på natta...
Me hadde ikkje badetøy på oss ein einaste gong på turen,
men det blei ein del utflukter da.
Ein dagstur te København som inkluderte et besøk på Husflid
var definitivt et av høydepunktene for meg.
Det blei litt stoffer der ja, så dei får eg ta bilder av og vise dåkke tenke eg.
Det blei kun ei veka på tur, for då hadde me fått nok av regn og det litle teltet vårt.
Vel framme i Norge bestemte eg meg for å kjøre lengst mulig utover kvelden.
Det gjekk heller ikkje så bra, for det viste seg at
begge frontlysene på ein måte hadde bestemt seg for å slutte å fungere...
Det var ein del aent som ikkje gjekk heilt vår vei på denna turen,
men det som eg nå ser som det beste av alt e kossen Trym tok all motgangen vår.
Han tok alt som det kom på strak arm og med overraskende positivitet og optimisme.
Det varme morshjerta mitt :o)
Det som og varmet langt inn i hjerterota
e alle gode kommentarer på forrige innlegg!
Dåkke e så gode! :o)
Hos de fleste av dåkke får eg rett og slett ikkje kommentere da :o(
Håpe det er forbigående.